•  "Wilhelm Heidkamp", flaggskip
•  "Anton Schmitt"
•  "Bernd von Arnim"
•  "Dieter von Roeder"
•  "Erich Giese
•  "Erich Koellner"
•  "Georg Thiele"
•  "Hans Lüdemann"
•  "Hermann Kunne"
•  "Wolfgang Zenker"

Trangt var det ombord fra før. Soldatene kom på toppen av den 315 store besetningen jageren hadde ordinært. I tillegg var jagerne blitt lastet med panservern, motorsykler ammunisjons-kasser og annet feltutstyr.

Denne avdelingen, kalt "Gruppe Dietl", hadde følgende organisasjon og styrke da den steg i land i Narvik og Bjerkvik den 9. april

1. Kamporganisasjon.
    3. Bergdivisjons operative stab.
    Gruppe Narvik (under major Haussels)
    2. bataljon stab/ Bergregiment 139.
    6. - 8. kompani, hvert med:
        9 lette maskingevær,
        2 tunge maskingevær,
        3 lette bombekastere,
        2 tunge bombekastere,
        2 - 3 panservervåpen
9. kompani med:
  6 middelstunge bombekastere,
  2 lette infanterikanoner. 10. kompani:   4 tunge maskingevær
  sambandstropp,
  pionertropp.
Hvert kompani var på 100 mann.
Gruppe Elvegårdsmoen (oberst Windisch)
En tropp av Bergpionérbataljon 83.
Havnekommandant.
Sambandskommando for sambandsavdeling
nr. 463 - en stor radiostasjon.
Luftvernsartillerikommando.
Kommandant Bardu øufthavn.

2.styrke
                                Offiserer:        Øvrig mannskap
3.bergdivisjonsstab:          18                        51
Bergjegerregiment 139:    47                     1661
En tropp av Berg-
pionérbataljon 83:               1                        41
En tung
artilleriavdeling:                  2                        14
En gruppe fra
Sambandsavd. 68:                                          6
Totalt:                               68                    1923 mann

Om kvelden den 6. april var jagerne i største hemmelighet blitt lastet, og i ly av mørket den følgende natt hadde de sneket seg ut av Wesermünde. Dette var den tyske styrken som var på vei mot Narvik. Etter planen skulle landstigningen der finne sted tirsdag den 9. april kl. 0515.

En nordveststorm økte den andre natten til orkan., i kastene styrke 12., og det førte til umulige forhold om bord. I den sterke slingringen-Helt opp mot 50 grader -, gikk en del av dekkslasten over bord. 10 matroser forsvant også i de veldige vannmassene som fosset inn over de smekre skipene. Under dekk må det ha sett forferdelig ut. Bak stengte skottdører lå de sjøsyke soldatene, men etter hvert som jagerne kom i ly av Lofotveggen, avtok slingringen, og stormen avtok i styrke.

I tett snødrev slo utkikksposten på "Willhelm Heidkamp" alarm. "Stort skip til styrbord!" Men det var ikke noe slagskip- kun en mørk bergvegg som tårnet seg opp foran matrosene - en liten bit av Nordlandskysten!

Tyskerne hadde mottatt meldinger om at der skulle være norske kystbatterier ved munningen av Ofoten. Disse måtte tyskerne bli herre over, for de måtte kunne benyttes for å sperre fjorden med for et kommende britisk angrep.

Ved firetiden om morgenen den 9. april passerte jagerne Ramnes og Hamnes hvor befestningene skulle befinne seg. Det var ennå mørkt. Seilingslyktene var slukket. Det hadde skjedd dagen før. På grunn av snødrevet var sikten svært dårlig. Jageren "Diether von Roeder" og "Erich Giese " skulle sikre fjordinnløpet og la seg på høyde med Barøy. "Hans Lüdemann" og "Anton Schmitt" skulle landsette noen bergjegere for å ta seg av de norske batteriene. Soldatene kom seg i land og vadet i de høye snøskavlene omkring langs stranden og fant etter hvert ut at der ikke var noen befestninger, ikke et eneste skispor engang, bare noen nesnødde kanonfundamenter i området omkring "Hamnes"

For 22 knops fart tyrte den øvrige tyske flotiljen innover fjorden med flaggskipet "Willhelm Heidkamp" i tetén. Det var fremdeles mørkt, og snøbygene feide over bølgene.

Plutselig dukket ut av snøbygene to norske vaktbåter., "Michael Sars" på 300 tonn, bevæpnet med to 4,7 cm kanoner, og "Kelt" med en 4,7 cm kanon. Fra "Diether von Roeder" kom det signal om at vaktbåtene skulle legge bi. Dette ignorerte de. I stedet sendte de melding om det som var på ferde til de norske panserskipene i Narvik. "Dieter von Roeder" befalte de norske vaktbåtene om å gå til Narvik, men det gjorde de først etter at tyskerne hadde spilt opp med et par skudd fra 3,7 cm skytset. I disse tidlige morgentimene kapret tyskerne også vaktskøyten "Senja". Denne fikk tysk prisemannskap ombord og ble beordret til Narvik.