Vassdalulykka 5. mars 1986 der 16 soldater omkom.

Blå markering der raset gikk. Foto Magnor Fjellheim

Raset startet i Store Balak.Troppen var i området der skogen er feid vekk. Foto: Magnor Fjellheim

 

 

 

 

Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. Ulykken er den verste det norske Forsvaret har opplevd under fredstid.[1]

Ulykken skjedde under NATOs vinterøvelse Anchor Express. 5. mars 1986 skulle et kompani med ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon. Etter klokka 13 løsnet et flakskred fra fjellet Storebalak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner.[2]

Enkelte soldater kom seg på egenhånd ut av snøskredets overflate (etter at skredet stanset), men 16 soldater omkom.[3] Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst og det ble rettet kritikk - fra medier, privatpersoner og granskninger - mot øvelsesledelsens beslutninger.[trenger referanse] Det ble i ettertid, som et resultat av ulykken,[hvor?] opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret.

 

Snøskredet fra Storebalak

Troppen hadde klart å tilbakelegge omtrent to tredjedeler av stigningen da det klokken 13.05 løsnet et flakskred på omtrent 100 meters bredde fra fjellet Storebalak.[trenger referanse] Skredet gikk nedover fjellsiden og tok med seg 31 soldater fra ingeniørtroppen - og tre BV 202-beltevogner. [7] Soldatene var blitt ført ned langs den skogkledde skråningen.[8] Noen av soldatene klarte å komme seg løs ved egen hjelp, og begynte å grave frem sine medsoldater. Lagføreren som kom seg løs (fra snøskredet som hadde stanset) - en sersjant - overførte stedlig kommando til en av soldatene mens han sjøl løp tilbake langs traséen (som troppen tidligere hadde anlagt), for å tilkalle hjelp; En beltevognsfører løp også tilbake samme vei, for hjelp.[9] Etter en halvtime kom sersjanten frem til noen knappetelt som var kommandoposten til et kompani fra tredje bataljon, og fikk meldt fra om skredet via radiosambandet.[trenger referanse]

Redningsarbeidet og funn av døde

Etter omtrent klokka 14 kom troppens nestleder – med fenriks grad - frem til troppen. Troppssjefen var allerede kommet til skredområdet. Noen soldater gravde med bare hendene,[10] i snø som var hard som betong.[11] De fleste omkomne var påført store slagskader og var tildels ugjenkjennelige. Noen hadde overlevd selve raset og pustet under snøen men døde senere. Militære mannskaper fra teltleirer ytterst i Vassdalen var [blant] de første framme på rasområdet. Flere timer senere komm politi fra Narvik og letemannskaper med helikoptre, og de hadde med seg skikkelig redningsutstyr. Da var det ingen overlevende igjen under snøen.[12]

Omtrent en halvtime etter at raset gikk, kom det første militære helikopteret, blant annet med brigadesjefen. Han hjalp med å laste ofre inn i helikoptere - og holdt på i to-tre timer, inntil politiets skadestedsleder ankom.[13]

Tolv militære helikoptre, et sivilt ambulansehelikopter og fire lavinehunder ble satt inn i leteaksjonen, men stiv kuling gjorde at de minste helikoptrene måtte trekkes ut. Letemannskapet bestod av om lag hundre mann fra Forsvaret, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og Sivilforsvaret.[trenger referanse] Ti soldater ble fraktet til forsvarets feltsykehus i nærheten, mens åtte døde og en overlevende ble fraktet til Narvik sykehus.[trenger referanse] Tre døde og to overlevende ble fraktet til Harstad sykehus. Fra Vikipedia

 

Minneplata ved Storfossen Foto Magnor Fjellheim

Linker til lydopptak under.

Dagsrevyen 6. mars 1986

Minnemarkering etter Vassdalulykka

Den siste marsjen. NRK