Bombardementet av Bjerkvik

Disse sivile fra Bjerkvik mistet livet.

 

Spørsmålet om landgang fra sjøen ble atter aktuelt. Den britiske general Mackesy mente at en landstigning med makt i Bjerkvik ikke var mulig. Det store antall flyktninger i husene i Herjangen og på Bakkejord hindret en landgang på disse stedene. Den tidligere norske plan om å angripe tyskerne over Herjangsfjellet ble tatt frem. Etter en del vurderinger ble det bestemt at to bataljoner av Fremmedlegionen skulle landsettes i Bjerkvik under ildstøtte fra britiske krigsskip, samtidig som en polsk bataljon skulle rykke fram over Herjangsfjellet mot Bjerkvik. Operasjonen skulle finne sted natt til lørdag 11. mai, som var pinseaften det året. På grunn av forskjellige omstendigheter ble operasjonen utsatt et døgn, og enda en utsettelse førte til at landstigningen først ble gjennomført natten til annen pinsedag - den 13. mai. Første bataljon av fremmedlegionen som hadde ligget i kvarter i Kjeldebotn, skulle landsettes og rykke fram mot tyskerne ovenfor Bjerkvik. Annen bataljon skulle gå i land på Medby og sikre veien Bjerkvik - Øyjord. Annen polske bataljon skulle ta seg fram over Herjangsfjellet og støtte legionærene i Bjerkvik. Fra sivilt hold var det tidligere smuglet ut meldinger om at det der i området fantes en større tysk styrke som hadde tilhold i husene. Krigsskipene hadde utført omfattende operasjoner fra sjøsiden. For å advare sivilbefolkningen var det sluppet ut flyveblad, og Tromsø kringkaster hadde sendt ut advarsler til befolkningen om ikke å oppholde seg i Bjerkvik. De fleste innbyggerne i Bjerkvik var for en vesentlig del evakuert til Herjangen, Grovfjords og Vassdalen, hvor de var stuet sammen med fastboende og andre flyktninger. Da det tyske bergjegerkompaniet forlot stedet, ble det oppfattet som om at den største fare var over, og svært mange av de evakuerte vendte hjem pinseaften. Redselsnatten Ved midnatt 12. - 13. mai lå slagskipet HMS "Resolution", krysserne HMS "Aurora" og HMS "Effingham" og fem jagere i possisjon på fjorden. Flåten åpnet bombardementet mot området Medby - Prestjordelven, og kort tid etter var en rekke bygninger skutt i brann. Bjerkvik var et drønnende og brennende inferno. Landgangsforsøk av legionærene ble slått tilbake med store tap. Fra Herjangen satte Johan Skog og Anton Skau ut fra land i robåt. Johan hadde et lite barn på armen ,Otto Skog, og klarte å ta seg gjennom kanonaden til et av skipene hvor han forklarte at bygden ikke var forlatt av de sivile. Fra Medby rodde Oskar Olsen ut med sin treårige datter og kom omom bord slagskipet. En tysk orginal kilde berettet: "Da hôrt da Feuer auf den Ort auf, der wie eine einzige Fackel lodert". (da stanset ildgivningen mot stedet, som brente som en eneste fakkel.) Tragedien i Bjerkvik var ikke endt. I de følgende dager ble stedet gjentatte ganger bombet av tyske fly. Et opprettet feltsykehus merket etter folkeretttens regler ble rammet av bomber. Påkjenningen til de sivile som var totalt forsvars og hjelpelause i kanonenens og bombenes vold har mye å berette. Tapene av menneskeliv var store. Den 11. mai omkom en kvinne på Dahlberg. 13. mai ble i alt 14 mennesker drept under langangsoperasjonenen, to mann mistet livet under flyangrep den 15. mai og den 17. mai døde en kvinne under flyangrep. I alt mistet 18 mennesker livet i disse dagene. Av disse var det 10 kvinner og sju menn i alderen fra 21 til 77 år. En 5 år gammel gutt gav også sitt unge liv. Mange ble også såret, noen alvorlig. Flere personer ble sjokkskadet på grunn av hendelsene. De materielle ødeleggelsene var svært store. 140 bygninger ble helt ødelagt, 104 sterkt skadet. Bjerkvik var det sted i Norge som relativt sett ble hardest rammet av krigens redsler. Her følger dagbokbeskrivelsen fra Jan Eidissen sønn av Nk.kp. sjef Elmar Eidissen. "Min far lå på Roasme framspringet sørvest av Leigas og så bygda vår bli skutt i brann - nesten alt som var av hus ble ødelagt av i alt 21 allierte krigsskip. Som sent om kvelden kom inn fjorden. Han så også heimen vår gå opp i flammer, men hadde da underretning om at vi befant oss på Sørgård i Vassdal hos Marianne og Oluf Nyheim. Der var vi i ca 3 uker. De første dagene var vi innom flere gårder, først på Fedreheim, så et par gårder til lenger opp i Vassdalen, før vi kom over til Sørsida- først hos Rasmussen v. Elvheim. Imidlertid var vi kommet ned til bygda samme dag (12. mai) som inntakinga av Bjerkvik / Elvegårdsmoen tok til. På samme måte som vi ble skremt opp til Vassdalen av sjøslagene på Herjangsfjorden 10. april, ble vi nå skremt ned igjen av skuddvekslinga som ble stadig mer merkbar fra kampene i fjella og Gressdalen. De norske og allierte kom stadig nærmere Vassdal. Vi tok inn hos bestefar om ettermiddagen vi kom til bygda, - han hadde vært heime og stelt dyra siden 9. april.- Det var nå full vårløsning nede i bygda. Tyskerne hadde tatt hele huset vårt i bruk - visstnok til kommandoplass, og dessuten var mamma ettersøkt av dem siden pappa var offiser i den norske hær. Derfor ville hun ikke gi seg til kjenne. Vi skulle over fjellet til Grovfjord neste dag, var meninga. Vi kom riktignok til Grovfjord et par dager senere, men ikke slik som mor hadde tenkt det. Vi måtte først gjennom det helvete av krig som ble hele bygdas skjebne natt til 13. mai. For vår del fant vi omsider ly for kule og granatregnet bak Snehaugen, like ovenfor heimen vår. Ingen av oss 17 mennesker som greidde å komme bak der, fikk noe men, enda splinter og kuler også fant veien dit. Så her må vel "forsynet" ha hjulpet. Men da vi kom ned til branntomtene og bombekraterne omkring, møtte det oss tragedier som en aldri vil glemme. Ropene og skrikene fra både dyr og mennesker var redselsfulle, så de skar oss gjennom marg og bein. Det var nødrop og bønn om hjelp fra mange sårede, og noen også fra døende. Huset til bestefar var gjennomhullet av kuler og granatsplinter, men ikke brannskadet. Det ble derfor tatt til lasarett for øyeblikkelig hjelp både sivile od militære som var sårede, flere med alvorlige skader- som for noen medførte døden. Vi fikk lov til å komme inn der en times tid for å få varme i kroppene, og dessuten noe å spise og drikke- før huset etterhvert fyltes av sårede. Så ble vi brakt om bord i ei motorskøyte og ført ut fjorden og inn til Bogen. Derfra ble vi kjørt med bil til Tovik, og fikk på den strekningen et tysk bombeangrep på Skånland. Da måtte vi søke skjul i ei veggrøft ei tid. Det påførte mi yngste søster, Solvei et sjokk som hun måtte leve med langt inn i voksen alder- med mareritt om nettene. Fra Tovik ble vi fraktet med båt til Grovfjord. Lensmann Eivind Strand som var med i 5. kompani IR 15, gjorde disse notatene fra gjensynet med bygda etter ødeleggelsene den redselsfulle natt: Den 18. mai 1940 - tidlig om morgenen - passerte jeg stedet her sammen med 18 andre menn. Vi kom fra Roasme, og skulle holde vakt noen dager om restene av våre militære depoter på Elvegårdsmoen. Oppe i lia passerte vi to sprengte stridsvogner. I skogen så vi kamuflerte franske telt - og visstnok også noen som var polske. En og annen soldat med våpen i hand stod vakt. Det var ingen sivile mennesker å se. Langs veien lå brente og havarerte biler. All bebyggelse her nede var nærmest barbert bort. Fra enkelte branntomter lå hildrende og vond røyk. Særlig gjødselskjellere gav forstemende utdunstinger. Sjøen lå speilblank i morgensola, - bygda var taus. Man kjente en klam stillhet - dødens orden. Tyskerne var fordrevet østover og var på vikende front. Friheten hadde krevd sine ofre. Bombardementet fra de allierte skipene 13. mai ble betalt med 14 sivile liv - barn kvinner og menn. De som reddet seg ut av målområdet , gjorde det i ly av røyken fra hjemmene som brant opp. Tyske bombefly fortsatte tilintetgjørelsen den 15. mai. To sivile ble drept, og flere bygninger satt i brann. Den 17. mai - vår nasjonale frihetsdag fra 1814 - atter flyangrep fra tyske bombere. To sivile personer til ble da drept, og flere hus gikk opp i flammer. Samme dag lå en av franskmennenes bataljonsstaber like nedenfor her. Tyskerne hadde hellet med seg. Bataljonssjefen sammen med 6 - 7 offiserer og menige ble drept. I denne bygda hvor vi nå befinner oss, ble 50 bolighus brent ned, 35 hus mer eller mindre skadd. 27 driftsbygninger ble brent, 26 mer eller mindre skadd. 18 personer av stedets sivilbefolkning ble drept, og et flerdoblet antall skadd, flere med livsvarige men. Det betalte denne bygda. I tillegg kommer ytterlige 3 personer fra bygda som omkom ved Barøy-forliset i 1942 Minnebautaen utafor Bjerkvik kirke vil i ettertid minne oss om hva krigens herjinger kostet av menneskeliv i denne lille bygda, Bjerkvik i 1940 Disse sivile fra Bjerkvik mistet livet.

Andreassen, Kjell født 25.04. 1935 i Ankenes, sønn av Konrad Andreassen,f.1903 i Ankenes og h. Marie f. Ingebrigtsen 1907 i Ankenes. Omkom 12.05. 1940 da de allierte inntok Bjerkvik. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård. Hans mor omkom samtidig.

Andreassen, Marie Ingenette Kaspara, ekspeditrise, Ankenes født 04.03. 1907. Ankenes, datter av kjøpmann og gårdbruker Jakob Ingebrigtseb, f.1877 og h. Petrikke Knudsen, f. 1889, begge Ankenes. Gift 1933 med Konrad Arthur Andreassen, f. 1903 i Ankenes. 3 barn. Handelsskoleeksamen. Var alene hjemme med sine barn da de allierte inntok Bjerkvik 1940, og omkom sammen med sønnen Kjell 12.05.1940. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård.

Bratli, Evelyn Teodora, Ankenes født. 12.12 1919 i Narvik, datter av Emil Pedersen Bratli, f. i Tysfjord og h.Teodora Marie, f. Hansen, f. 1887 i Efjord. Ble oppfostret hos Gerharda og Markus Øverland i Bjerkvik, Ofoten fra hun var 3 år. 1 barn. Da de allierte inntok Bjerkvik, ble deler av bebyggelsen lagt under ild fra krigsskip. Hun fikk en splint gjennom den ene lungen og døde natt til 13.05. 1940. Gravlagt på kirkegården i Bjerkvik

Dahlberg, Iver skomaker, Ankenes, født 06.01. 1873, sønn av Ingebrigt Knudsen og Ellen Olsen Lund, Bardu. Omkom da britene beskjøt Bjerkvik med skipsartilleri 12.05 1940. Gravlagt på Trondenes kirkegård.

Hansen, Aksel Severin Berg, gårdbruker Ankenes født 26.08 1906 i Ankenes, sønn av Hans Andreassen, f. 1885 og Julie Hansen f. 1885, begge Ankenes. 1 barn. Omkom under de alliertes landgang i Bjerkvik 13.05. 1940. Ble truffet av granatsplinter fra britiske krigsskip. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård.

Hansen, Gunhild Eline, strikkerske, Ankenes født 16.05.1891 i Tysfjord, datter av Gabriel Hansen, f. 1845 og h.Elise Jørgine f.Pedersen, f 1852, begge Tysfjord. 1 barn. Ble såret under de alliertes landgang i Bjerkvik og døde av sine sår 13.05. 1940. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård.

Hansen,Signe Jakobine, husmor, Ankenes født 26.04. 1908 i Astafjord, datter av Nils og Petra Kristensen, Gratangen. Gift 1937 i Ankenes med Konrad Ingvald Andreas Hansen, f. 1903, samme sted, 1 barn. Søkte dekning i en kjeller under bombardementet i Bjerkvik 12.05. 1940. Gården ble truffet og hun ble drept 13.05. 1940

Hansen, Sigurd Mikael, poståpner og dampskipsekspeditør, Ankenes født 19.03. 1907 i Ankenes, sønn av kjøpmann Erik Hansen, f. 1863 i Opdal og h. Barbara f. Ingebrigtsen, f. 1872 i Evenes. Folkehøyskole, handelsskole. Omkom under bombardementet av Bjerkvik 12.05. 1940 da han ble truffet av en granatsplint. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård.

Johansen, Oskar Kornelius, LKAB- arbeider, Ankenes født 02.02. 1888 i Ankenes, sønn av Johan Kristian Jakobsen f. 1856 i Ankenes, død 1912 og h. Ebrikka Kristine Olsdatter, f. 1858 i Ankenes, død 1920. Gift i 1913 med Leonora Kaspara Ingebrigtsen, f. 1890 i Ankenes. 5 barn. Omkom 15.05 1940 under et tysk bombeangrep på Bjerkvik. Gravlagt på Bjerkvik kirkegård.

Knutsen, Johanna Lavine, husmor Ankenes født 09.09. 1863 i Ofoten, datter av gårdbruker Karl Andersen og Bolette f.Olsdatter, Gigt 1906 i Narvik med Elias Olaus Knutsen, f. 1864, død 1940. Under flåtebombardementet 13.05. 1940 i Bjerkvik, da de allierte inntok stedet, ble hun drept da hun bodde like i ildlinjen. Gravlagt i Bjerkvik.

Kristensen, Kåre Alfon, agronom Ankenes født 08.10 1916 i Ofoten, sønn av Kristian Kristensen, f. 1882 og h. Antonette, f. 1883, begge i Ofoten. Under de alliertes landgang i Bjerkvik 13.05. 1940 ble han rammet av en granatsplint og drept. Gravlagt i Bjerkvik

Kristensen, Sara Andrea Pauline, syerske Ankenes født 16.11. 1911 i Ankenes, datter av Kristian Kristensen, f. 1882 og h. Antonette f. Andreassen, f. 1883 i Ankenes. Da Bjerkvik ble inntatt 13.05 1940 ble hun rammet av en granatsplint og døde straks. Gravlagt i Bjerkvik.

Lindahl, Anna Petrine, hushjelp, Ankenes født 14.04.1876 i Ofoten, datter av Albert Fredrik Lindal f. 1842, død 1917 i Ofoten og h. Nikoline Marie f. Pettersen, f. 1852, død 1937. Omkom 11.05. 1940 under de alliertes angrep på Bjerkvik. Gravlagt i Bjerkvik.

Lorentsen, Magnus Johan Berg, gårdbruker, fisker, Ankenes født 21.02. 1892 i Ankenes, sønn av Lorents Johan Olsen, f. 1853 og h. Ane Kristine f. Jakobsen, f. 1854, begge Ankenes. Gift i 1928 med Aagot Helene Nilsen, f. 1899. 3 barn. Var i sanitetsarbeid under krigen i Norge i 1940 og omkom 15.05. 1940 under et bombeangrep på Bjerkvik. Gravlagt i Ankenes.

Medby, Hilda Josefine Eugenie, maskinstrikkerske, Ankenes født 09.01. 1904 i Ankenes, datter av Petter Vassbakk, f. 1880 i Ofoten og h. Johanna f. Hansen f. 1880 i Ibestad, død 1928. Gift i Ankenes med Oskar Olsen (Oskar Ingelund Berg Medby), f. 1896 i Ankenes. 5 barn. Omkom 13.05.. 1940 i hjemmet under beskytningen da de allierte inntok Bjerkvik. Gravlagt i Bjerkvik.

Normann, Hansine Emilie, husmor, Ankenes født 20.03 1882 i Hemnes, datter av Bernhard Olaus Johannessen, f. i Hemnes og h. Olava Bergitte Hansdatter, f. i Mo i Rana. Gift i 1906 i Ankenes med Fredrik Normann., f. 1880 i Ankenes. 5 barn. Meieriskole. Omkom 13.05. 1940 under det allierte bombardementet av Bjerkvik. Gravlagt i Bjerkvik..

Olsen, Andreas Anton, fhv. gårdbruker Ankenes født 13.02 1862 i Ofoten, sønn av gårdbruker Ole Hansen og h. Marie f. Andersen. Gift med Gjertrud Anna Olsen, f. 1859 i Narvik. 4 barn. Omkom 13.05. 1940 under det allierte bombardementet av Bjerkvik. Gravlagt i Bjerkvik..

Simonsen, Anna Kaspara, hushjelp, budeie, Ankenes født 24.12. 1900 i Ofoten, datter av Simon Kristian Monsen, f. 1866 i Ofoten og h. Martine Amalie f. Enoksen, f. 1873 i Måsøy. Omkom 17.05 1940 i Gjeisvik under et tysk bombeangrep hvor huset hun bodde i ble truffet av en bombe. Gravlagt i Bjerkvik..

Kilde: Ofoten III. Magnus Pettersen Tilbake