Vassdalulykka 5. mars 1986 der 16 soldater omkom.
Blå markering der raset gikk. Foto Magnor Fjellheim
Raset startet i Store Balak.Troppen var i området der skogen er feid vekk. Foto: Magnor Fjellheim
Vassdal-ulykken fant sted i Vassdalen 5. mars 1986 da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred. 16 soldater omkom. Ulykken er den verste det norske Forsvaret har opplevd under fredstid.[1]
Ulykken skjedde under NATOs vinterøvelse Anchor Express. 5. mars 1986 skulle et kompani med ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon. Etter klokka 13 løsnet et flakskred fra fjellet Storebalak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner.[2]
Enkelte soldater kom seg på egenhånd ut av snøskredets overflate (etter at skredet stanset), men 16 soldater omkom.[3] Ulykken førte til at resten av øvelsen ble avlyst og det ble rettet kritikk - fra medier, privatpersoner og granskninger - mot øvelsesledelsens beslutninger.[trenger referanse] Det ble i ettertid, som et resultat av ulykken,[hvor?] opprettet nye sikkerhetsprosedyrer i Forsvaret.
Troppen hadde klart å tilbakelegge omtrent to tredjedeler av stigningen da det klokken 13.05 løsnet et flakskred på omtrent 100 meters bredde fra fjellet Storebalak.[trenger referanse] Skredet gikk nedover fjellsiden og tok med seg 31 soldater fra ingeniørtroppen - og tre BV 202-beltevogner. [7] Soldatene var blitt ført ned langs den skogkledde skråningen.[8] Noen av soldatene klarte å komme seg løs ved egen hjelp, og begynte å grave frem sine medsoldater. Lagføreren som kom seg løs (fra snøskredet som hadde stanset) - en sersjant - overførte stedlig kommando til en av soldatene mens han sjøl løp tilbake langs traséen (som troppen tidligere hadde anlagt), for å tilkalle hjelp; En beltevognsfører løp også tilbake samme vei, for hjelp.[9] Etter en halvtime kom sersjanten frem til noen knappetelt som var kommandoposten til et kompani fra tredje bataljon, og fikk meldt fra om skredet via radiosambandet.[trenger referanse]
Etter omtrent klokka 14 kom troppens nestleder – med fenriks grad - frem til troppen. Troppssjefen var allerede kommet til skredområdet. Noen soldater gravde med bare hendene,[10] i snø som var hard som betong.[11] De fleste omkomne var påført store slagskader og var tildels ugjenkjennelige. Noen hadde overlevd selve raset og pustet under snøen men døde senere. Militære mannskaper fra teltleirer ytterst i Vassdalen var [blant] de første framme på rasområdet. Flere timer senere komm politi fra Narvik og letemannskaper med helikoptre, og de hadde med seg skikkelig redningsutstyr. Da var det ingen overlevende igjen under snøen.[12]
Omtrent en halvtime etter at raset gikk, kom det første militære helikopteret, blant annet med brigadesjefen. Han hjalp med å laste ofre inn i helikoptere - og holdt på i to-tre timer, inntil politiets skadestedsleder ankom.[13]
Tolv militære helikoptre, et sivilt ambulansehelikopter og fire lavinehunder ble satt inn i leteaksjonen, men stiv kuling gjorde at de minste helikoptrene måtte trekkes ut. Letemannskapet bestod av om lag hundre mann fra Forsvaret, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp og Sivilforsvaret.[trenger referanse] Ti soldater ble fraktet til forsvarets feltsykehus i nærheten, mens åtte døde og en overlevende ble fraktet til Narvik sykehus.[trenger referanse] Tre døde og to overlevende ble fraktet til Harstad sykehus. Fra Vikipedia
Minneplata ved Storfossen Foto Magnor Fjellheim
Linker til lydopptak under.
Minnemarkering etter Vassdalulykka