Tyskerne fikk etter hvert store vansker med å skaffe frem proviant, ammunisjon og annet materiell fra krigføringen i Narvik-distriktet. Sjøveien var sperret av de britiske krigsskipene på Ofoten, og gjennom Sverige kunne tyskerne få frem kun litt levnetsmidler. I Ofoten ble derfor alt vesentlig henvist til tilførsler luftveien.
Den 13. april om morgenen startet 13 tyske transportfly fra Neumünster i Tyskland med Narvik som mål. Flyene var lastet med 4 kanoner -7,2 cm - og ammunisjon. Videre fulgte med 2 offiserer og 58 menige. Ettersom tyskerne mistet sitt 15 cm batteri ved senkningen av "Rauenfels" den 10 april, kom det ordre fra Hitler selv om at et nytt batteri skulle sendes til Narvik luftveien. De tyske planene for angrepet på Narvik hadde også omfattet en rask besettelse av Bardufoss flyplass som var eneste flyplass i dette området.
Sjefen for transportflygruppen, oberst Bauer de Bataz, hadde i forveien selv reist til Fornebu for å legge forholdene til rette. 26 Heikel 111 maskiner hadde allerede lettet for ved bombing å sette eventuelle norske fly på Bardufoss ut av kamp, men uten hell.
Like etter kl. 12.00 landet hovedstyrken av de tyske flyene på Fornebu etter en mellomlanding i Ålborg i Danmark. Et av flyene måtte gjøre vendereis fordi det fikk motorvansker. Flyene var bare nede i Oslo for å etterfylle tankene, og lettet med oberst de Betaz som sjef på den lange ferden nordover. Men flysveiten fulgte også "Nachrichten Ju.52" et fly med langtrekkende radioutstyr.
Etter hvert som flyene kom nordover, møtte de dårlig vær med tåke og snødrev. De siste 15 -20 milene lå skydekket så lavt at det måtte flys mellom fjellene. Like før de nådde Ofoten og Narvik, var ikke sikten mer enn ca 500 meter. På Ofoten åpnet britiske krigsskip ild. 11 fly nådde målet og landet på Hartvikvannet ved 6 tiden om ettermiddagen. To fly manglet. De hadde nødlandet i Gullesfjorden etter å ha fløyet vill i snøkovet. Tre norske He. 115 fra Den kongelige norske marine gikk til angrep, og det lykkes det ene å skyte den ene junkeren som var gjort startklar i brann. Den ene som hadde gått gjennom isen, ble gjennomhullet.
På Hartvikvannet var det nesten meteren med snø og issørpe . Følgen var at 5 maskiner holdt på å stupe kråke under landingen og ble stående med halen i været, mens 2 skadet understellet stygt. Kanonene ble lastet ut i full fart og fraktet til Elvegårdsmoen. De tre flyene som ikke rakk fram, førte en vesentlig del av ammunisjonen. Tre andre skulle besørge drivstoff til tilbaketuren, men de uteble også. Snart viste det seg at bare et par av junkerne på Hartvikvannet hadde sjanser til å returnere. Besetningene ble innkvartert på Elvegårdsmoen i norske uniformer.
