Jødene har blitt forfulgt i århundrer. Det finnes eksempler på jødeforfølgelser helt fra Mosebøkene. Jødene har fått skylden for Jesu død, og for Svartedauden. Under den økonomiske krisen i Tyskland var det mange som var misunnelige på jødene. Det var fordi mange jøder var/er dyktige forretningsfolk. Jødeforfølgeleser har som sagt røtter langt tilbake i tiden. Motivene har vært religiøse, politiske og økonomiske. Men mye av grunnen har også vært redsel, fordommer og overtro. I 1870-årene kom et uttrykk, antisemittisme, som er en betegnelse på jødefiendskap og de forfølgelser som har vært på 1800- og 1900-tallet.
Under reformasjonen delte den kristne kirke seg som kjent i to deler. Den katolske og den protestantiske. Reformasjonen prøvde å få jødene omvendt men da det ikke hjalp gikk de imot dem. Motrefomasjonen som hadde til hensikt å gjenerobre det den romersk-katolske kirke hadde mistet gikk imot all form for kjetteri både den nye protestantiske og den gamle jødedommen. Boktrykkerkunsten (1500 tallet) gjorde at hebraisk litteratur kunne spres i store mengder. Paven besluttet derfor å brenne alle skriftsamlinger av den typen. Denne formen (å brenne bøker) fortsatte i mange århundrer. Samtidig ble jødene satt i getthoer som ble laget av gamle bydeler som forfalt. Der ble de stuet sammen. De første var frivillig, senere ble de tvunget. Opplysningstiden agiterte for borgerrettigheter og religionsfrihet. Men selv de mest framstående av dem med Volitaire i spissen mente at jødedommen stod i strid med både fornuften og framskrittet. Deres syn kom ikke av at jødene ikke var kristne, men av at jødene alltid hadde vært så "foraktelige" og "gjerrige." Det var noe som tyder at antisemittismen hadde dype røtter og stor utbredelse. Under den franske revolusjon i 1789 oppstod spørsmålet om menneskerettserklæringen og medborgerlige rettigheter skulle gjelde jødene også. Det ble vedtatt to år senere i 1791 at de skulle gjelde for jødene også.
1800 TALLET OG RASELÆREN På 1800 tallet deltok jødene i større og større grad i samfunnet. De deltok i politikken på den liberale siden. De konservative mistenkte liberale mer på grunn av den jødiske støtten. Mellom 1848 og 1870 fikk jødene i Vest-Europa med unntak av Tyskland og Østerrike fullstendig medborgerlige rettigheter. Ghettoene ble avskaffet og de fleste yrker ble åpnet for jødene. Det var gode utsikter for de, men på midten av 1800 tallet oppstod det såkalte raseteorier. Jødene var av den såkalte semittiske rasen. Den som alltid søkte etter å tilintetgjøre den ariske rasen. Det gjorde ingen forskjell om jødene var døpt. Nå ble ikke lenger jødene fordømt religiøst, men på
påstått vitenskapelig grunnlag. På slutten av 1800 tallet ble det skrevet i Russland en bok om en oppdiktet rapport om et hemmelig møte mellom rabbinerne. Boken forente gamle fordommer og nye teorier som bygde på
raseteoriene. Ikke noe annet antisemittisk verk har fått så stor spredning som dette.
NAZI TYSKLAND OG DEN ANDRE VERDENSKRIG
I 1933 kom det tyske partiet NSDAP til makten med Hitler som leder. Det tyske folk er ubalanse etter diverse hendelser etter første verdenskrig. ( stor arbeidsløshet, inflasjon o.s.v) Hitler skaper og gjennom fører en rekke reformer for folket og mot jødene. Hitler begynner i det små å jobbe med og forberede nasjonen på krig mot jødene og andre land. "Den endelige løsning" var hans plan for å utrydde jødene. Han brukte massemedier bevisst kampen mot jødene. Nazistpartiet hadde en egen avis "Der Stürmer" som spredte et antisemittisk budskap. Etter at nazistene kom til makten nådde avisen et salg på flere millioner og var landsdekkende. Flere millioner kunne daglig lese om en verden som var overbefolket av jøder og lese antisemittiske budskap. Regler for klesdrakt, sittestillinger, utseende, ekteskap, religionslære, historie og flere andre ting ble utgitt og gjenomført. Etter utgivelsen og påbudene i Nürnberglovene som omtaler regler for jødisk omgang med vanelige menesker som ikke er av jødisk avstamming. Nettet begynner å snøre seg sammen om jødene og etter Krystallnatten er nøye planlagt. Natten til 9 november slår de til mot jødene. Flere hundre synagoger brennes ned og de fleste jødiskeide butikker enten ødelegges eller stenges. Rundt 30.000 jøder tas til fange og blir satt i konsentrasjons leire. begynner det å bli veldig vanskelig å være jøde. Nazistene innfører en rekke forbud og lover for jøder og pålegger dem å bruke merkede indetitetskort med stempelet J for Juden inni. Nazistene begynner å innføre reglene fra
middelalderen om at alle jødene må bruke merker på klærne sine. Mange jøder begynte å ane noe og forsøkte å
flykte. Det blir vanskeligere å flykte og tilslutt umulig.
Når annen verdenskrig begynner har Hitler forberedt nesten
alt og han begynner så smått med sin systematiske og
fanatiske jødeforfølgelse.
Jødene ble fraktet til eller vist hen til getthoen som ble
laget til dem. Getthoene var bare en gjenomgangsstasjon
for de fleste før de ble fraktet til en av leirene. De
heldige døde før de ble forflyttet vekk. Getthoene var avlukkede
bydeler som ble brukt til å huse jødene. Det var gjerder
rundt og murvegger med glasskår blandet i mørteren for å
hindre at folk stakk av. I begynnelsen dro folk fra getthoen
for å arbeide som vanlig. Fra getthoene bar det bare
en vei, konsentrasjonsleirene. De heldige som rømte før de
kom så langt som til jernbane vognene, priste seg
lykkelige over det, mens resten rullet videre på vei til
døden. Det begynte med registrering og davidsstjernen og
sluttet med samlings leirene eller oppsamlingsplasser som
var siste stopp før gasskammrene. Tusen på tusen ble
stappet inn i vognene med piggtråd foran vinduet. De
overfylte vognene var meget ukomfertable å oppholde seg i.
Turen kunne godt vare et par dager og mange døde underveis.
Når de endelig var framme bar det som oftes rett
til gasskammrene. I noen leire ble de skilt ut som kunne
arbeide for dem og resten døde. Heldige var de som døde.
Livet i fangeleiren var et helvete. Vokterene var
hensynsløse og folk ble slått ihjel for moro skyld. Arbeidet var så
tungt at folk ikke levde mer enn toppen to-tre måneder.
Samtlige så ut som skjelett etter to. Maten var dårlig og
lite ble delt ut. Det var som oftest suppe og brød.
Tyskerene brukte de helt ut. Først stjal de klær, gull og andre
verdisaker. Så drepte de dem og brukte de som gjødsel.
Opprinelsesland for de antatte seks millioner jødene som ble
drept.
Sovjet, Litauen,
Estland, Latvia og Polen
4.566.000
Ungarn
300.000
Tsjekkoslvakia
277.000
Romania
264.000
Tyskland
125.000
Nederland
106.000
Frankrike
83.000
Østerrike
70.000
Hellas
65.000
Jugoslavia
60.000
Belgia
24.000
Italia
7.500
Norge
868
Luxenburg
700
Danmark
120
Mange av de overlevende fra leirene døde de første ukene
etterpå som følge av skader og sykdomer de pådro seg
i leirene. Mange var så utmattede at de ikke orket å lee på
seg eller blunke når de allierte soldtatene kom for å se
hvem som var døde. Overgangen til lik var uhyggelig liten.
Hverdagen etterpå var preget av sorg og fortvilelse.
Mange familier var splittet og lette etter hverandre. De
fleste fant ut at slektningene, sønnen eller onkelen var
død. I ettertid er det kommet frem at de allierte visst om
leirene og deres innhold men alikevel lot vær å gjøre noe.
Auschwitz &
Birkenau (Auschwitz II)'
Byen Oswiecim ble lagt under Det tredje riket i 1939 etter at den polske hær var ned kjempet av tyskerne. Navnet Oswiecim ble endret til Auschwitz, et navn som vakte forferdelse blant land som var okkupert av nazi-Tyskland.
I 1939 begynte man i SS hovedkvarteret i Wroclaw, som den gang het Breslau, drøftinger om å bygge en fangeleir. Den offisielle begrunnelsen var at fengslet i Schlesien var overfylt, og at det var nødvendig å foreta en massearrestasjon av polakker.
Tyskerne nedsatte en komite som skulle bestemme hvor leiren skulle ligge. Komiteen bestemte seg for Oswiecim, fordi der kunne de bygge leiren med en viss avstand til nærmeste tettbebyggelse. Det ville også være lett å bygge ut leiren og isolere den fra omverdenen. Dessuten var Oswiecim et viktig jernbaneknutepunkt.
I 1940 opprettet nazistene fangeleiren, som fikk det beryktede navnet Auschwitz. Planen for leiren var at den skulle brukes til å torturere og utrydde polakker. Etter hvert begynte nazistene å sende folk fra hele Europa til Auschwitz, for det meste jøder, men også sovjetiske krigsfanger, sigøynere, tsjekkere, jugoslaver, østerrikere og folk fra andre nasjoner.
Rudolf Hoss ble utnevnt til øverstkommanderende.
14. Juni ble de første politiske fangene ført inn til leiren av Gestapo. Det var 728 polakker fra byen Tarnow. Leiren bestod av 20 bygninger, 14 en-etasjes og 6 to-etasjes bygninger. Alle de en-etasjes bygningene ble i 1941-42 omgjort til to-etasjes bygninger, samtidig ble det reist 8 nye bygninger, også disse to-etasjes. Fangene ble brukt som billig arbeidskraft.
Tallet på fanger varierte fra 13000 til 16000, men i en periode i 1941 var tallet helt opp i 20000 fanger som var stuet sammen i blokkene, også kjeller og loft var tatt i bruk. Tallet bare vokste, så det endte med at leiren ble utvidet.
Auschwitz leiren ble ettervert et mønster for en gigantisk dødsfabrikk. Ca 1,5 millioner Jøder ble drept i Auschwitz, dvs et flertall av jødene i Europa ble sendt dit.
I 1939 ble den polske hæren
bekjempet av tyskerne, og lagt under "Det tredje rike" som
tyskerne kalte seg. Da
skiftet den polske byen Oswiecim navn til det tyske
Auschwitz. I Oswiecim lå det allerede en militærleir, men den
ble bygget om til en arbeidsleir for fanger i 1940. Grunnen
til dette var at man i SS fant ut at fengslene i Schlesien
var overfylt, og at det var nødvendig å foreta flere
massearrestasjoner av polakker. En komité ble plukket ut til å
bestemme hvor denne skulle ligge, og de bestemte seg fort
for Oswiecim. Grunnen til det var at leirområdet lå så
langt unna nærmeste bebyggelse at man hadde et stort område
å gå på hvis man fant ut at man trengte
utbygging. En annen viktig grunn var at Oswiecim var et
viktig jernbaneknutepunkt. Hensikten med leiren var å
torturere og utrydde polakker, men ble etter hvert brukt til
blant annet homofile, jøder, sigøynere og krigsfanger.
Rudolf Höss ble øverstkommanderende i leiren.
Av alle de 767 norske fangene som ble sendt til de forskjellige leirene i Autschwitz; endte 741 slik. Bare 26 overlevde
Fangene ble de første månedene skutt, men nazistene var ikke
fornøyd med tempoet. De første eksperimentene
med å drepe fanger med gass fant sted 8.Desember 1941 i
(Chelmno i Polen).
Det ble drept mer enn 1 million mennesker i Auschwitz.
Auschwitz var den leiren som passet best til et slikt
formål, da den var jernbaneknutepunkt for fire linjer, og
omegnen var så tynt befolket at leirområdet kunne bli
fullstendig avskåret.
Transportene med folk ble tømt på et sidespor ved Birkenau,
og arbeidsdyktige fanger ble ført til leirene i
Auschwitz. De andre, som skulle gasses og kunne gå ved egen
hjelp, ble avmarsjert til gassanlegget som lå en
kilometer fra sidesporet. De syke og de som ikke kunne
marsjere, ble transportert på lastebiler.
Utenfor gårdsbygningen måtte alle kle av seg bak et
plankegjerde. På sto det skrevet ”Desinfektionsraum”
(Desinfeksjonsrom), og fangene ble fortalt at de skulle tas
inn i bygningen for å avluses.
Da de hadde kledd av seg, gikk de inn i rommet, omkring 250
om gangen, alt etter transportens størrelse. Dørene
ble låst, og en eller to bokser med ”Syklon B” ble kastet
inn gjennom spiesialkonstruerte åpninger i veggene.
”Syklon B”-gass ble vanligvis brukt til dette formålet og
inneholdt en grov blanding av blåsyre. Den tid som det tok
å drepe ofrene, varierte med værforholdene, men oversteg
sjelden ti minutter.
En halv time senere ble dørene åpnet og likene fjernet av
fangekommandoen og brent i hauger. Før likene ble
kremert, ble gulltenner og ringer fjernet. Tørr ved ble
stukket inn mellom likene, og når haugen besto av omkring
100 lik, ble veden antent med filler dyppet i parafin. Etter
hvert som ilden fikk godt tak, ble flere lik lagt på. Fettet
som samlet seg i bunnen av haugene, ble kastet inn i
flammene med bøtter når det regnet, for å holde ilden
vedlike. Det tok seks til syv timer å kremere en grav med
lik under slike forhold, og lukten av brent kjøtt var
merkbar i leiren selv når vinden blåste den motsatte veien.
Etter at gravhaugene var blitt tømt, ble benene knust. Dette
ble gjort av leirens fanger. Benene ble lagt på et
sementgulv og pulverisert med tunge treklubber. Restene ble
lastet på lastebiler, kjørt til elven Weichsel og lempet
uti.
Denne beskrivelsen er hentet fra en vitneforklaring som
kommandant Höss personlig avga i mars 1946.
Kvinnene gjemte ofte barna sine under klærne idet de hengte
dem opp på knaggene, og tok dem ikke med inn i
gasskammeret. Fangekommandoen pleide derfor under ledelse av
SS-folk å undersøke klærne, og de barna som ble
funnet, ble så puttet inn i gasskammeret.
Fangenes klær og andre eiendeler ble sortert i et depot.
Verdisaker ble hver måned sendt til Riksbanken i Berlin.
Når klærne var renset, ble de sendt til rustningsfabrikker
til bruk for slavearbeidere. Gull fra tennene ble smeltet og
sendt en gang i måneden til den medisinske avdelingen av
Waffen-SS.
Innen en periode på ca ti år ble ca. 70000 russiske
krigsfanger drept som følge av en enkelt instruks, ca. 10000
fanger ble sendt gjennom gasskammerne hver dag.
Dødstransportene til Auschwitz omfattet 90000 fra Slovakia,
65000 fra Hellas, 11000 fra Frankrike, 20000 fra belgia,
90000 fra nederland, 400000 fra Ungarn, 250000 fra Polen
og Øvre Schlesien og 100000 fra Tyskland.
Auschwitz ligger i Polen, og er det tyske navnet på byen
Oswiecim. Leiren Auschwitz I ble opprinnelig bygd som en
militærleir, men ble gjort om til arbeidsleir for fanger i
1940. Den bestod etter hvert av 28 bygninger.
Gjennomsnittlig var det mellom 13.000 og 16.000 fanger i
leiren, men antallet kom opp i 20.000 i 1942. Auschwitz I
var en arbeidsleir, i motsetning til Auschwitz II som var en
ren utryddelsesleir. Hver morgen ble fangene ført ut av
leiren gjennom porten med de kjente ordene "Arbeit
macht Frei". Det "frigjørende" arbeidet for det tyske
krigsmaskineriet var hardt og risikofylt, og mange døde.
Arbeidsdagen var på 12 timer.
Ingen vet hvor mange som omkom av sult, utmattelse, tortur
og henrettelser. Mange ble sendt rett i gasskamrene
uten å bli registrert. Anslagene på hvor
mange som omkom og ble drept i de tre leirene Auschwitz I,
Auschwitz II (Birkenau) og Auschwitz III, varierer
mellom 1 og 4 millioner mennesker.
De aller fleste fangene var jøder, men også sigøynere,
homofile, politiske aktive, kristne, kriminelle og
nazimotstandere ble satt i konsentrasjonsleire. Auschwitz I
ble det i 1942 og 1943 brukt over 20.000 kilo Zyklon B i
gasskamrene. Ifølge leirkommandant Rudolf Höss trengtes 5 -
7 kilo Zyklon B for å drepe 1500 mennesker.
I konsentrasjons- og dødsleiren Auschwitz-Birkenau ble det
gasset i hjel totalt 2 millioner mennesker. Den ligger i
Polen, 60 km vest for Krakow. I dag er den restaurert som et
museum.
I april 1940 beordret Heinrich Himmler at det som skulle bli
verdens største og mest avanserte dødsleir i
menneskenes historie, skulle bygges. Det ble bygget 3
dødsleirer der. Auschwitz 1 var den første leiren som ble
bygget. Den fungerte som et fengsel for politiske fanger, og
de fleste var polske. I oktober 1942 ble Auschwitz 2,
den beryktede Birkenau, bygget. Forholdene her var
forferdelige, og de fleste som ankom dette stedet, døde etter
noen uker. I januar 1942 ble det første gasskammeret bygget
i Birkenau. Eksperimenteringen med gass på jøder og
andre begynte. Auschwitz 3 ble bygget våren 1943 nær ved
landsbyen Dwory, omtrent seks kilometer borte fra de
andre leirene. Dette var en arbeidsleir hvor fangene måtte
lage syntetisk gummi.
Massegassing av jøder begynte i Birkenau i mars 1942. Det
varte ikke lenge før Birkenau ble den mest avanserte
og utryddende dødsleiren i verden. I begynnelsen hadde den
fem gasskamre, men i 1943 dro Heinrich Himmler og
lederen for alle Auschwitz-leirene til andre dødsleirer for
å finne ut av deres styrke og svakheter. En ting de fant
ut, var at gasskamrene var for små til å kunne tilintetgjøre
alle de som ble utvalgt. Derfor ble det i 1943 bygget
fire større gasskamre i Belsenrau. De fant også ut at
hydrogen cyankalium var mer effektivt enn kullos, som
vanligvis ble brukt til gassing, så de tok i bruk den nye
gassen. En annen "forbedring" de gjorde i
Auschwitz-leirene, var å lage gasskamrene som dusjer. De som
ble gasset, trodde at de skulle dusjes.
Fangevokterne unngikk ofte problemer da.
Nesten daglig det 6000 mennesker gasset. Tallet kunne dobles
når det kom tog med fanger. De som ikke allerede
var døde, ble stilt opp for SS soldater. De som kunne gjøre
seg nyttige, ble ikke drept med en gang, men ble satt i
arbeid. Kvinner, barn, syke mennesker og gamle mennesker ble
sendt direkte til gasskamrene. Gasskamrene i
Auschwitz ble varmet opp for at gassen fortere skulle
fordampe. Menneskene ble fortalt at de skulle få dusje, og
de ble ledet inn
i dødskamrene av vakter. Hvert gasskammer kunne gasse 2000
mennesker på en gang. Fra taket hang falske
dusjer. Dørene ble lukket, og gassen ble pumpet inn mens
luften ble pumpet ut. Gassen var svært giftig og førte til
kvelning. I større doser kunne man bli kvalt med en gang.
Men SS brydde seg ikke om å finne den riktige dosen så
kvelingen tok alt fra tre til 20 minutter før den inntraff.
Når dørene ble åpnet, ble man møtt med et forferdelig syn.
De døde ofrene ble funnet halvt sittende. De fleste var rosa
mens andre var dekket med grønne flekker. Noen
hadde skum på leppene, mens andre blødde fra nesen. Mange
hadde åpne øyne. De fleste lå ved utgangene. Med
beskyttende klesplagg dro en gruppe inn med kroker for å
rive kroppene fra hverandre.
Da russerne var på vei mot Auschwitz høsten 1944, beordret
Heinrich Himmler å stoppe gassingen og fjerne synlige
spor på gassing. Men da russiske tropper ankom Auschwitz i
januar 1945, var mesteparten av dødsleiren uberørt.
Auschwitz-Birkenau er uten tvil den verste dødsmaskinen i
menneskenes historie.
Jødene i Norge
I Norge bodde det 1800 jøder før 2. verdenskrig. De aller
fleste bodde i Oslo-området og i den jødiske menighet i
Trondheim. Det ble ikke gjennomført jødegettoer i Norge
fordi det var så få jøder her. Enkelte jøder kom hjem igjen
til Norge fordi de trodde de kunne være trygge. Tryggheten
varte bare i et år før den jødiske menighet i Trondheim
måtte gi fra seg navneliste over medlemmene i menigheten.
Tyskerne skaffet seg også oversikt over all jødisk
eiendom. Mange jøder prøvde å flykte fordi forholdene ble
for vanskelige, ca. halvparten greide det, men det var
mange som fortsatt ble her fordi de hadde en optimistisk
tro. De trodde at det snart ville skje noe som kom til å
lede landet til frigjøringen. Mange jøder ble forferdelige
redde da tyskerne angrep Norge 9. april 1940.
I tyskokkuperte land ble deportasjoner og massearrestasjoner
av jøder oftest gjennomført av tyskerne selv, men i
Norge samarbeidet tyskerne med Vidkun Quisling og hans parti
Nasjonal Samling (NS). NS gikk først til angrep på
jødene. Jødene måtte gi fra seg radioene sine et år før
nordmennene måtte. En del politimenn i Norge advarte
jødene før de kom og tok dem, men de fleste gjorde jobben
uten å protestere. Over halvparten av Norges
politimenn var medlemmer av Nasjonal Samling (NS).
Donau: Det Tyske skipet Donau på vei til konsentrasjonsleiren
i Auschwitz med norske jøder.
I januar 1942 ble det bestemt at det skulle stemples en J på
alle jødiske legitimasjonskort. Dette førte til at alle
jøder i Norge ble grundig registrert. Registreringen ble
brukt da jødeforfølgelsene startet på alvor høsten 1942.
26. oktober 1942 ble norske jødiske menn arrestert og en
måned senere 25. november ble kvinner og barn
arrestert. 26 november ble 530 menn, kvinner og barn jaget
om bord i det tyske skipet "Donau". Reisen var
forferdelig. Da de kom fram, ble mange slått og stuet sammen
i godsvogner. Da toget var framme i Auschwitz,
stod det tyske vakter med pisker og køller og slo løs på
dem. Så ble de stilt på to rekker den ene var for kvinner,
barn, menn som ikke kunne arbeide og menn over 50 år. I den
andre rekken var arbeidsføre menn. Sener ble det
sendt mindre transporter med jøder. Til sammen var det 759
jøder fra Norge som ble sendt til konsentrasjonsleirer,
men det var bare 25 av de norske jødene som overlevde.
Etter massearrestasjonene i 1942 ble situasjonen kritisk for
dem som hadde unngått å bli arrestert og som fortsatt
var her i Norge. Det ble organisert en masseflukt til
Sverige. Det var ca halvparten av de norske jødene som greide
å flykte til Sverige under krigen. De ble hjulpet av
nordmenn som var med i motstandsbevegelsen. De aller fleste
jødene som flyktet til Sverige kom tilbake etter krigen, men
de kom ofte tilbake til ødelagte hus eller leiligheter. Alt
jødene hadde eid hadde blitt beslaglagt.
Kilder:
Bøker:
Auschwitz -
Birkenau
Norsk Guide
Norsk Utgave: Ivar Tryti, Oslo